!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> Ingrid -

Ingrid Stenbeck

Mitt første!!

Jeg trodde aldri at jeg skulle å starte med blogg igjen. Så om jeg gjorde det, så skulle det i alle fall ikke være på denne bloggen. Den skulle slettes og jeg skulle starte på nytt i håp om bedre og ny motivasjon. Men nå er motivasjonen på topp, eller den kommer seg. 

I går sendte jeg et "debattinnlegg" eller et såkalt leserbrev til Fredrikstad Blad. Fordi jeg er så ufattelig lei av all spyingen angående denne saken om  at de homofile får gifte seg i kirken. Så dette innlegget som jeg sendte ble i dag publisert på f-b.no. Det er SÅ GØY! Dere kan lese hele saken her.

Processed with VSCOcam with a5 preset

Vil gjerne høre deres meninger også! 

Dagens barne-tv

Pleier som regel ikke å stå opp så veldig tidlig, men de gangene jeg gjør det liker jeg å sette på God Morgen Norge. Her om dagen var en slik dag, men før jeg kom så langt kom jeg over morgenens barne-tv. Det jeg alltid har lurt på er hva som er grunnen til at Drømmehagen surrer og går på tv. Vet noen det? Har noen et godt argument for hvorfor de synes dette er ok? Barne-tv for meg er et sted hvor barn kan både slappe av og lære ting. Greit, da jeg var liten hadde vi Teletubbies på tv, men vi hadde også Sesam Stasjon, Brannmann Sam og Postman Pat. Nå for tiden er det bare dårlig animerte program som jeg vedder på at noen av småbarna har fått mareritt av. Har dere for eksempel sett "Baby Jack" eller hva det programmet nå heter. Hvor en ekte baby er festet til en tegnet kropp. 


For meg så blir dette helt feil stimuli for en liten hjerne. Selv jeg synes dette er litt creepy, for å være helt ærlig. 
Jeg holder fast ved Alfa og Max Mekker. 

Hva synes du om nåtidens barne-tv?

Til ettertanke

Har du noen gang stoppet opp og tenkt etter? Tenkt på om du faktisk er fornøyd med hvor du befinner deg i livet, akkurat nå? Ikke? Da synes jeg du skal det. Slipp det du har i hendene, pust dypt ned i magen og tenk deg om. Er du tilfreds? 

Akkurat dette gjorde jeg senest i går. Om jeg skal være helt ærlig med dere så er jeg ikke hundre prosent fornøyd med hvor jeg er i livet mitt for tiden, men hvem er vel det?
Jeg hører veldig ofte at jeg ikke har dårlig tid med å finne ut hva jeg vil bruke tiden min til. Spesielt, når det gjelder studier, men da spør jeg dere - hvem har egentlig rett til å uttale seg om noe slikt? Jeg vet hvert fall ikke hva som er rundt neste sving, eller hva som skjer i morgen. Våkner jeg i det hele tatt fra søvnen min i natt? 

Vet at dette kanskje er en dum tanke å tenke, men det er jo realiteten. Du og jeg aner ikke hva som skjer i fremtiden. Den er ikke skrevet enda, noe vi må lære oss til å bruke som noe positivt. Tenk hvis vi på forhånd fikk vite hva fremtiden ville bringe? Jeg hadde uten tvil blitt gal. Levd litt halvveis. Godt vi ikke vet. Når det er sagt så er jeg all for å få en utdanning for å sikre fremtiden min, men livet handler også om å leve, nyte, oppleve. Ikke bare skolegang og A4. Jeg har reiselyst i årene og fungerer ikke normalt hvis jeg ikke får opplevd nye ting hvert år. Det høres helt patetisk ut, men slik er det, og jeg tror også at flere av dere preges av "wanderlust". 

At det er viktig å følge drømmene sine er vel det jeg vil frem til med dette lille innlegget. UANSETT hva det er, ikke bare tenke på hva andre forventer av deg. Det er ditt liv og du får bare en sjanse. Jeg sier alltid til meg selv at det er bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man ikke har gjort. Hvis du ikke tør å ta sjanser eller følge hjertet ditt så kommer det til å forfølge deg resten av livet. 

 

Det nye årets løfter

God morgen. 

I og med at det nå er starten på et nytt år så er det også mange som har nyttårsforsetter til det nye året; Hva de kanskje skal bli bedre på, eller uvaner de egentlig bør legge av seg. For min del har jeg vel ingen skikkelige nyttårsforsetter fordi jeg synes egentlig det bare er tøv. Jeg sitter med det inntrykket at det ikke er så veldig mange som klarer å holde på disse løftene de har til seg selv i hele 365 dager. På en selv kjenner man andre er det vel noe som heter. Nå tar jeg ikke alle under èn kan, og all respekt til de som faktisk klarer å holde det de har lovet, inn i det nye året. Typiske ting jeg har sagt til meg selv og som har vært nyttårsforsetter år etter år er: 
♥Trene mer
♥Spise sunnere
♥Være flinkere på skolen, ect.
Selvfølgelig klarer jeg det til en viss grad, men også dette ebber ut etter en stund. Hvorfor er treningsstudioene proppfulle i januar/februar? Jo, vi har sagt at vi skal miste de få, ekstra kiloene som vi la på oss i jula og krameptrener som bare det. Etterhvert så blir det kjedelig. Veldig mange kommer ikke over "knærka" hvor trening faktisk begynner å bli gøy, men igjen vil jeg påpeke at jeg ikke drar alle over en kam.

I år har jeg sagt  at jeg skal jobbe litt mer med å stole på meg selv. Følge drømmene mine. Gjøre det jeg selv vil og ikke tenke på det andre sier og tenker om valgene jeg tar. Dette er tross alt mitt liv og jeg har bare fått ett. Så dèt vil jeg si er nyttårsforsettet mitt. Selv om det ikke er et "typiskt" et. Håper bare jeg klarer å holde det.

Er du komfortabel?

Hei!

Jeg kom over en video her for noen dager siden hvor noen spurte et knippe mennesker ett enkelt spørsmål. Om de kunne endre noe med kroppen sin hva ville det vært? Først fikk vi se noen av de voksene svare og de hadde noe de ville endre på. Som, etter min meg var usynlig for omverdenen. Deretter fikk de noen barn svare på akkurat samme spørsmål og de hadde ingenting de ville endre på. Bortsett fra at noen ville ha superkrefter eller halen til en havfrue. 

Så da spør jeg dere ett enkelt spørsmål.. Når var sist gang dere var komfortabel i deres egen kropp?

For min del så savner jeg den tiden som liten hvor jeg ikke hadde noen bekymringer over hodet. Det eneste jeg ble lei meg for var om jeg ikke rakk tegneseriene på morgenkvisten før skolen og den jeg så mest opp til i hele verden var pappa. 

Nå derimot er hodet fyllt av bekymringer for at jeg ikke er god nok. Er jeg pen nok, tynn nok, er jeg flink nok?
Ved hjelp av media så måler jeg meg ubevisst og kanskje også bevisst opp til de jeg aldri kommer til å bli. Streber etter noe jeg neppe kommer til å få, med disse "bekynringene" og tankene så kommer automatisk de tingene du trodde som liten du var fornøyd med, men som voksen vil du endre på det.

Jeg vil med sikkerhet si at dette ikke nare gjelder meg, men også personer, spesielt jenter på min alder. Vi har et ekstremt press fra samfunnet om å være perfekt, men hva er egentlig perfekt? Det er vel ingen fasit på? Er det slik mediene og samfunnet fremstiller det? En smal midje og et pent smil, eller er perfekt at du skal ha det fint med deg selv både utvendig og innvendig sett bort i fra hva alle andre sier?

Man må lære seg å blokkere ut det man ikke vil høre og heller være sin egen sjef. Ikke gjøre som alle andre og være svak. Det rådet bør jeg også være flinkere til å følge merker jeg. 

  

 

Teletubbies og Thomas Toget

God morgen ♥

I går kveld kom jeg over en artikkel som het "19 ting barna dine ikke vil forstå" Der var det snakk om vi som var barn av forrgie årtusen husket forskjellige ting som feks. VHS og ringpigg noe neste generasjon ikke kommer til å ha noe som helst forhold til.
Jeg tror ikke vi skal så langt som til neste generasjon for at barna ikke klarer å huske disse småtingene. Jeg har en kusine som er 6 år yngre enn meg og ser allerede der at forskjellen på det materalistiske og hvordan hun opplever omverdenen er ganske stor.

Jeg som fjortenåring tenkte ikke på merkevesker og den nyeste versjonen av Iphone. Det var vel mest fordi mobilen ikke var så utviklet som den er i dag. Husker min første mobil. Det var Nokia 3510i. Den var utrolig kul synes jeg, hvertfall på den tiden. Nå ser vi jo på den som en eneste stor kloss. Tenk så mye ting har utviklet seg?
Må ærlig innrømme at når jeg ser hvor mye interesse min 14 år ganle kusine har for det materalistiske så blir jeg litt bekymret. Det har jo egentlig mest å gjøre med hvordan samfunnet har blitt. Alle blir påvirket av det. Det er ikke til å unngå. Småjenter blir også det. Vi hadde også et slikt press på skolen når jeg var så ung. Husker jeg var missunnelig på alle de som fikk mobil før meg, eller den fine genseren jeg egneltig hadde lyst på. Man skal ha det beste av det beste for å bli godtatt.



Her harru meg da. Med ballonger i pysjen. 

Det jeg vil frem til er hvor mye alt har forandret seg på den lille tiden. 20 år er lenge, men samtidig er jeg jo ung og har mange år igjen å leve (håper jeg) Synes det er veldig synd at neste genrasjon ikke får oppleve de herlige tegnfilmene, Sesam stasjon og Thomas toget som jeg vokste opp med. Nå er tv stappet med bare animert tullball og ikke minst drømmehagen som jeg ikke forstår en dritt av. Da var Teletubbies mye bedre. Lenge leve 90tallet sier jeg bare. 

Jeg savner den gode gamle CDen. Spilleren min har jeg enda. Jeg elsker at teknologien har kommet så langt som den har, ikke misforstå, men jeg er en liten patriot for barndommen. Skulle gjerne vært 10 år igjen og gjort alt om igjen. Når jeg leste den artikkelen igår så fikk jeg vondt i hele kroppen. Savnet er stort for det som var før og jeg er redd for det som venter meg. Jeg er veldig glad jeg er frisk og rask og ikke har noe som plager meg slik at jeg kan gjøre hva jeg vil. Til tross for det så er livet veldig forutsigbart. Ingen vet hva som venter en. 

Vil du lese artikkelen klikk her :-) 

Vil også nevne at jeg ikke husker alt i artikkelen. Er jo 90's kid. Så noe av dette har jeg bare hørt om, morsomt var det å lese om uansett. 
 

Lei av photoshop

Hei. God kveld! 

Jeg kom over en fin video tidligere i dag. Det er musikkvideoen til en av de nye sangene til Colbie Caillat som heter Try. Hun laget den fordi hun var så lei av å bli photoshopped. Utrolig vakker video og sangen er veldig fin.

Det fikk meg til å tenke på, som så mange ganger før hvor mye innvirkning media faktisk har på oss. Når jeg tenker på meg selv så går det vel ikke èn dag uten at jeg føler meg truffet av noe på tv. Jeg har aldri likt hvordan kroppen min ser ut og føler at jeg selv er stor. Selv vet jeg at jeg ikke er det, men selvfølelsen min er ikke på topp når det gjelder kroppen min. Det gjelder nok mange andre jenter også. Det som er problemet mitt er vel at jeg sammenligner meg selv med alle de såkalte "perfekte" modellene på tv og alle andre som jeg synes er fine og tynne. Noe jeg inni hodet mitt aldri når opp til, ergo blir jeg aldri perfekt. Det er nok noe jeg kommer til å slite med lenge, men det er mitt problem. 

Egentlig ville jeg bare vise dere den fine videoen. Så here it is!

Hva synes du om videoen?

Jenter får jenter til å føle seg tykke

Hvorfor strebe etter perfeksjon? - Hvorfor er vi så opptatt av hvordan verden ser på oss?

Hvorfor er vi ikke fornøyde med slik vi er skapt? Det lurer jeg på. Selvfølgelig er det viktig å være fornøyd i sin egen kropp og hvordan en selv ser ut. Om man ikke er det så synes jeg at man burde gjøre noe med det man ikke er fornøyd med. Hva får oss til å føle utilpasshet og at vi ikke er perfekte nok for det samfunnet vi lever i nå?  - Hva vil det egentlig si å være perfekt?

Det er ikke deg selv og dine tanker som først og fremst får deg til å føle deg utenfor det idealet som resten ser på som "perfekt". Det er det stygge samfunnet vi lever i og hvordan media vinkler ting. Det er tynne modeller i absolutt alt av reklamer på tv og slik jeg ser det er dette med på å lage et bilde for enkeltpersoner på hva som er den perfekte kroppen til dags dato. Spesielt jenter har et behov for å se bra ut til en hver tid, og tenker kanskje mer på dette enn gutter. Jeg sier ikke at gutter er mindre opptatt av hvordan de tar seg ut, fordi det er ikke sant det er nok begge kjønn like opptatt av, men på forskjellige måter. De fleste gutter vil være store og sterke og ha muskler, mens de fleste jenter vil være tynne, ha den perfekte midjen og den stramme rumpa. 

"Modellene på tv er sånn, da må jeg også være det" Det er kanskje ikke slik for alle, men for noen er det slik. Vi jenter har en tendens til å sammenligne oss mye med andre. Om ikke det er reklamemodellene eller englene til Victorias' Secret så er det hverandre. Ingen er like i vennegjengen, slik er det bare. Noen er tynnere mens andre er litt større. Det har ingenting å si, allikevel sammenligner vi. Kanskje ikke i felleksap, men det skjer. Jeg gjør det, det skal jeg ikke nekte for. Selv vet jeg at det ikke er bra for meg å gjøre det, fordi da føler jeg meg ikke så bra etterpå. Det tærer på selvtilitten min, fordi jeg ikke er så fornøyd med kroppen min som den er nå, men det er da man gjør slike dumme ting. Er det ikke? 

Så jeg vil si at egentlig er det jenter som får jenter til å føle seg tykke. Ikke noe annet. 

Alle vet at førsteintrykket har mye å si, Jeg skal innrømme at jeg tenker mye på hvordan jeg tar meg ut første gang jeg møter en person, det er normalt, alle eller de fleste gjør nok det - men dere må huske at det har ingenting å si om du er tykk, tynn, høy, lav - whatever.  Det er innsiden som teller og du er like mye verdt for det. 

Ingrid

Hei! Jeg er en jente på 21 år fra Fredrikstad. Blogger om alt som opptar meg mellom himmel og jord. Følg gjerne med :-)


KONTAKT
ingrid-kristine@hotmail.com
Norske blogger

Search

Bloggdesign

hits